Metallmaterialer er delt inn i jernholdige metallmaterialer og ikke-jernholdige metallmaterialer. Jernholdige metallmaterialer inkluderer forskjellige st?l, st?pest?l og st?pejern, som har gode mekaniske egenskaper (som styrke, plastisitet, seighet, etc.), er relativt billige og enkle ? f? tak i, og kan oppfylle kravene til en rekke egenskaper og bruksomr?der. Blant alle typer jernholdige metaller, legeringst?l ofte brukes til ? lage viktige deler p? grunn av deres utmerkede egenskaper. Ikke-jernholdige metallmaterialer inkluderer kobberlegeringer, aluminiumslegeringer, b?relegeringer, etc., som har fordelene med lav tetthet, god termisk og elektrisk ledningsevne, og kan vanligvis brukes i applikasjoner med anti-friksjon, slitasjemotstand og korrosjonsmotstandskrav.
Ikke-metalliske materialer refererer til plast, gummi, syntetiske fibre og andre polymermaterialer og keramikk. Polymermaterialer har mange fordeler, for eksempel rikelig med r?varer, lav tetthet, god elastisitet i riktig temperaturomr?de og god korrosjonsmotstand. Dens viktigste ulempe er at det er lett ? eldes, hvorav mange har d?rlig flammehemming, og generelt sett, d?rlig varmebestandighet. Hovedtrekkene til keramiske materialer er ekstremt h?y hardhet, slitasjemotstand, korrosjonsmotstand, h?y smeltepunkt, h?y stivhet og lavere tetthet enn st?l. For tiden har keramiske materialer blitt brukt i strukturer som tetninger, rullende lager og skj?reverkt?y. Dens viktigste ulemper er relativt spr?, lav bruddseighet, dyr og d?rlig prosesseringsteknologi.
Komposittmaterialer refererer til en ny type materiale som bruker to eller flere materialer med betydelig forskjellige fysiske og mekaniske egenskaper for ? oppn? de n?dvendige egenskapene gjennom en sammensatt prosess. For eksempel kan ikke-metalliske materialer som glass, grafitt (karbon), bor og plast v?re sammensatt i forskjellige fiberforsterkede kompositter. Plast er festet til overflaten av vanlige karbonst?lplater for ? oppn? h?ystyrke og korrosjonsresistente komposittst?lplater av plast. Hovedfordelen er at den har h?y styrke og elastisk modulus, og kvaliteten er spesielt liten, men den har ogs? ulempene med d?rlig varmemotstand, d?rlig termisk ledningsevne og elektrisk ledningsevne. I tillegg er prisen p? komposittmaterialer relativt dyr. Derfor brukes kompositter for tiden hovedsakelig i h?yteknologiske felt som luftfart og romfart. I sivile produkter,